Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
... enhver krig koster så megen lidelse og utløser så megen brutalitet at seierherrene aldri formår å gi en virkelig fred, men bare en avsluttende krystallisering av krigens vesen, som nødvendigvis blir splintret av de undertrykte. Det som skjer er at den forstenede krig (som kalles freden) plutselig blir levende.
Deres livsform var entosiasm, et malmbrøl av tilslutning til det vedtatte.
Det verste ved en krig er at ingen får være almindelige mennesker lenger. Vi får valget mellom å være rovdyr eller martyr.
Han reiste sig og stemmen dirret. -Det er noe som vi nettopp i denne tiden skal verne om, herr Andersen, og det er det frie ord.
Dagen grydde. Knut stod i skyttergraven og så utover mot facistenes linjer fem-seks hundre meter borte. Det lå noen lik på sneen. Andre lik lå mil efter mil bortover denne fjellkammen; likene av spanjere, amerikanere, franskmenn, tjekkere, jugoslaver, englendere, polakker, scandinaver, italienere, lik av alle verdens nasjoner. Ved siden av sig hadde han enda levende kamerater, frysende med uttærte legemer og utrykksløse, grå ansikter. Dette var mennene som vilde fred og frihet for alle folk; i demringens grå lys så man hvor langt deres håp var kommet.
Barnet skulde ikke bære på noen minner. Det skulde begynne livet utelukkende som sig selv, i sin egen frihet.