Bokelskere.no

Jeg gikk og åpnet døren. Det var blitt klart ute, og en stripe månelys lå over veien og helt inn i værelset. Det var som om haven bare hadde ventet på at døren skulle bli åpnet, - så sterkt trengte straks natteduften og blomstene inn, den søte duften av gyllenlakk, reseda og roser. Den fylte hele værelset.

Jeg la meg på ryggen så lang jeg var. En ble så fri og glad når en lå slik og ikke tenkte på noe - så på de spinkle klaser av engkarse og de rødlige stengler av syre som svaiet i vinden, åndet inn den sterke jordlukt og kjente solen varme seg på huden og i blodet. Jeg skjønte med ett at denne følelsen var all lykke i verden - og var det noen virkelig lykke til i livet, så måtte den alltid ligne denne: markens og stillhetens lykke, den klare og enkle følelse av å være der og ikke å kunne gå under.