Bokelskere.no

Til gjengjeld dro jeg intens nytte av barmets privilegium til å oppfatte skjønnhet, luksus og lykke som noe spiselig; jeg ble stående som forstenet foran godtebutikkene i rue Vavin, fascinert av de syltede fruktene med sin lysende glans, fruktgeleene med sitt matte fargespill og de syrlige dropsene i alle regnbuens farger: grønt, rødt, oransje, fiolett; jeg begjærte selve fargene like mye som den nytelsen de bar bud om. Mamma knuste drops i en morter, så blandet hun det kornede pulveret med en gul krem; de rosa dropsene fikk nydelige, lysere nyanser; jeg satte skjeen i en solnedgang. De kveldene mine foreldre hadde gjester ble lyset fra en krystallkrone sendt tilbake fra speilene i salongen, som fra mange lamper. Mamma satte se ved flygelet, en tyllkledd dame spilte fiolin og en fetter av meg spilte cello. Jeg tygget på en kandisert frukt og en lysboble sprakk mot ganen min med en smak av solbær og anans; jeg eide alle fargene og alle lysene, de flortynne sjalene, diamantene og kniplingene; jeg eide hele selskapet. Jeg har aldri vært fristet av paradiser som flommer over av melk og honning, men jeg misunte Tertefruen soverommet hennes som var laget av vannbakkelse; hvis hele verden hadde vært spiselig, da ville vi virkelig hatt overtaket!