Bokelskere.no

så langt jeg hadde nådd å tenke over saken, forekom kultur meg bare å være en nødvendig kompensasjon for et ulykkelig liv. Man kunne kanskje forestille seg en annen slags kultur, forbundet med fest og overstrømmende glede, en kultur som oppstår fra en tilstand av lykke.

Pattaya, det er endestasjonen, en slags kloakk, søppelplassen som tar imot alle slags slaggprodukter av Vestens nevrose. Og om man er homoseksuell, heteroseksuell eller begge deler, så er Pattaya det alle siste toget. Etter Pattaya kan man bare glemme at det en gang fantes et begjær».

Jeg betraktet meg selv med avsky i speilet på badeværelset. Det stramme byråkratfjeset mitt stemte i tragisk høy grad overens med resten, for i det store og hele liknet jeg akkurat det jeg var: en funksjonær i førtiårene som i ferien sin forsøkte å kle seg ut som en ungdom.

Alt kan skje i livet - framfor alt ingenting.

Jeg har bare middelmådige drømmer. Som alle vesteuropeere ønsker jeg å reise. Men det er ikke problemfritt: språkbarrierer, generelt dårlig organisering av transport, faren for tyveri eller bedrageri - for å si det rett ut: det jeg innerst ønsker meg, er å være turist.

Jeg kunne ikke fatte og begripe at aktivitetslederne torde håpe på at vi skulle kaste oss entusiastisk ut i kontaktkvelder eller trestemt allsang.