Bokelskere.no

Kanskje burde himmelen med jevne mellomrom ha rykket inn i en annonse i de største avisene: "Viktig melding til alle verdens borgere! Det er ikke et rykte: VERDEN ER HER NÅ!"

Noen ganger slår Gud oppgitt ut med armene og sier til seg selv: "Jeg er klar over at både det ene og det andre kunne vært litt annerledes, men gjort er gjort, og jeg er jo ikke allmektig."

"Det underligste av alt er likevel at det i en og annen utkant av den store gåten finnes noen skapninger som opplever seg selv som en gåte." "Hvorfor er det så underlig?"

"Det blir omtrent som om en brønn var i stand til å dukke ned i sitt eget forunderlige dyp."

Når jeg dør, ryker en sølvstreng med glatte perler som triller gjennom landet og renner hjem til muslingmødrene på havets bunn. Hvem vil dukke etter mine perler når jeg er borte? Hvem vil vite at de var mine? Hvem kan gjette at hele verden en gang har hengt rundt min hals?

Jeg skal i alle fall ikke ta opp kampen med sånne alvorlige vitenskapsmenn. De tror at alle naturens hemmeligheter kan avsløres i mikroskoper og teleskoper. Og så tror de bare på sånt som kan veies og måles. Men de forstår bare stykkevis. De skjønner ikke at de ser alt sammen i et speil, i en gåte. Det går jo ikke an å granske et speil i et mikroskop. Resultatet blir bare at man ser sitt eget speilbilde enda tydeligere.

-Hele skaperverket er et speil, Cecilie. Hele verden er en gåte.