Bokelskere.no

Har du vært på månen? spurte hun.
Han svarte med en gang:
- Der danser jeg ballett.

Uansett må det være en morsom opplevelse. Du er vitne til et helt fyrverkeri av tanker og bilder inni ditt eget hode - selv om du ikke har vært med på å fyre av så mye som en eneste rakett. Det blir nesten som en gratisforestilling.

Det må kjennes underlig å være en levende hjerne i verdensrommet. Det blir som et eget lite univers inni det store universet utenfor. For det er like mange atomer og molekyler i din hjerne som det er stjerner og planeter i verdensrommet.

Menneskets sjel flimrer altså forbi i en hjerne som er vevet sammen av noe fint støv som en gang har drysset ned fra stjernene på himmelen. Menneskenes tanker og følelser spiller og spiller på dette fine stjernestøvet der alle nervetrådene kan koples sammen på stadig nye måter.

Når jeg dør, ryker en sølvstreng med glatte perler som triller gjennom landet og renner hjem til muslingmødrene på havets bunn. Hvem vil dukke etter mine perler når jeg er borte? Hvem vil vite at de var mine? Hvem kan gjette at hele verden en gang har hengt rundt min hals?

Å bli født er det samme som å få en hel verden i gave - med sol om dagen, måne om natten og stjerner på den himmel blå. Men et hav som skyller inn over strendene, med skoger så dype at de ikke kjenner sine egne hemmeligheter, med forunderlige dyr som stryker gjennom landskapet.

Jeg vil aldri glemme de triste øynene hans. De så ut som to forlatte fugleunger.

Kanskje vi blir triste når vi ser noe vakkert, fordi vi vet at det ikke skal vare bestandig. Så begynner vi å le når noe er stygt, fordi vi forstår at det bare skaper seg.

Å bli født er det samme som å få en hel verden i gave [...]

• Det er noen av englene i himmelen som mener at hvert eneste øye som ser Guds skaperverk, er Guds eget øye. For hvem har sagt at ikke Gud har mange milliarder øyne? Kanskje han har drysset milliarder av små fotoceller ut over skaperverket bare for at han til enhver tid skal se sitt eget skaperverk fra noen milliarder forskjellige vinkler. Så kan ikke menneskene svømme mange hundre meter under havet, derfor har han gitt fiskene øyne også. Og mennesker kan jo ikke fly, men til enhver tid ligger et levende teppe av fugleøyne under himmelen og speider ned på jorden. Men dette er ikke alt...
• Fortell mer, da!
• Iblant hender det at et menneske løfter sine øyne mot sitt himmelske opphav. Da er det som om Gud ser seg selv i speilet.