Bokelskere.no

«Du må gjerne kalle London dum og treg, kjedelig og umenneskelig og vulgær og latterlig. Men for meg er London likevel den by hvor livet er vidunderlig levelig»
(Henry James)

En bys menneskelige rikdom og trivsel har med mangfoldighet og motsetninger å gjøre. Det er de veldige kontrastene som gir London bredde og perspektiv, spennning og farge.

London er aldri blitt noen monden verdensby med brede avenyer, mektige monumenter og pompøse byggverk, som Roma og Paris. Britenes hovedstad er mer slumpetreffets, de menneskelige tilfeldighetenes by. Sjarmen med London er det lille format, spenningen ved byen er at du aldri vet hva du kan oppleve like rundt hjørnet.

Det er ingen talerstol i parlamentet ved Themsen. Folk får ordet der de sitter eller står. Det er heller ingen faste talerlister, det gjelder å fange Speakerens øyne, som det heter - "catch the Speakers eye". Og siden partiene sitter på hver sin side av salen, er det blitt hevdet at de beste speakerne skjeler...

Man skulle et stykke inn i 1700 - tallet før man fikk noen statsminister i det hele tatt. Det skjedde for første gang i 1721 ganske enkelt fordi britene hadde fått en konge som ikke kunne et ord engelsk.

London var forlengst blitt pengenes by, og den fortsatte å være det - med børs og banker, handelshus og alskens markeder for jordisk gods. Men i motsetning til Skriftens ord har Gud og Mammon aldri hatt problemer med å leve - og leve godt - sammen ved Themsens bredd.

Det sies om den virkelig gode pub at du kan reise vekk i ti, tyve år og de samme menneskene sier hallo til deg når du kommer tilbake. "Og åssen står det til?" Og verten bak disken tar til å pumpe i glasset ditt, uten å vente på ordren, det samme som sist.

Når londonerne ikke ligger våkne i natten av frykt for fremtiden, kommer det vel av at de har vært ute i hardere tider før.
En by med en historie og fortid som London utvikler sin egen underbevissthet, sine egne enkle livsinstinkter som trosser alle analyser og rasjonelle spissfindigheter.

Paris representerer den menneskelige intelligens, heter det. Roma står for sivilisasjon. New York for aktivitet. Men London er erfaring. For egen regning kunne jeg gjerne føye til dette med sansen for det relative i tilværelsen. Som forsåvidt har med erfaring å gjøre, det også, skulle en tro. Det skaper romslighet i sjelen, toleranse overfor ens medskapninger. Det er det viktige skuldertrekket som tar tingene som de kommer - fordi intet er endelig eller absolutt i vår foranderlige verden.

Da Napoleon døde i 1821, brakte hoffsjefen meldingen inn til kong George IV med ordene: "Det er slutt, Herre Konge!" Hvorpå kongen, som hadde en stygg skilsmissesak gående med dronningen sin, utbrøt: "Gudskjelov, er jeg endelig kvitt henne?"