Bokelskere.no

Berg smilte i bevissthet om sin overlegenhet; hun var jo bare en skrøpelig kvinne, som ikke kunde nå den høieste verdighet: å være en mann. Vjera på sin side smilte også i bevissthet om sin overlegenhet over sin hederlige mann. Han hadde ikke forstand på livet, og slik var alle menn. Berg dømte efter sin kone og holdt alle kvinner for svake og dumme. Vjera dømte efter sin mann og holdt alle menn for selvkloke, forfengelige og egoistiske.

Speranski kunde aldri falle på den idé som Andrei gjerne hadde, at det han tenkte kunne være sludder, likeså alt det han trodde på. Dette virket fremfor alt tiltalende på Andrei.

Han gjennemtenkte likesom påny hele sitt liv, og han kom til det samme beroligende, men triste resultat som før: han burde leve sitt liv uten å gjøre andre noget ondt, uten å bekymre sig om noget og uten å ønske noget.

Han hadde det vanskeligste arbeide han visste fore: å si noget ubehagelig like til en mann, å si noget annet enn det denne mann ønsket, hvem han så var.

Pierre så på henne gjennem brillene - redd som en hare med hundene omkring sig.

Weyrother svarte på alle bemerkningene med et smil, som han hadde anlagt for alle innvendinger, uansett hvad de gikk ut på.

... og han gav sig til å fortelle om kampen ved Schöngraben. Det blev slik som deltagerne pleier å fortelle, ikke akkurat som det var, men som de ønsket det skulde ha vært.

Han så nu ut som en mann, der ikke har tid til å tenke på hvilket inntrykk han gjør på andre, men er optatt av et tiltalende og interessant arbeide.

Begge var altfor livlige og naturlige, og det kunne Anna Pavlovna ikke tåle.

Men han talte med slik selvtillit, at ingen forstod om han hadde sagt noget dumt eller noget fornuftig.