Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Med disse motsigelsene og vanskelighetene for øye er det vanskelig å tro på en fornuftig og planmessig løsning av menneskehetens dilemma. Det er fristende å resignere og la alt gå sin gang som hittil. Jeg tror at en slik resignasjon overfor skjebnen allerede er skjedd i menneskenes hjerter, skjønt munnene fortsetter å bekjenne et håp.
Det er mulig at komplikasjonene i det industrielle og teknifiserte samfunnet er så store at demokratisk deltakelse i de offentlige beslutningsprosesser i lengeden må utvikle seg til en tom formalitet av enten tilslutning til eller protest mot ubegripelige alternativer. Den individuelle friheten innskrenkes slik at man enten fromt finner seg i "omstendighetenes krav" eller får utløp for sitt selvhevdelsesbehov gjennom ansvarsløse handlinger som sabotasje eller terrorisme.
En gang vil med sikkerhet menneskearten opphøre å eksistere. Om det skjer om noen hundre tusen år eller om bare et par århundrer, er i et kosmisk perspektiv fullstendig likegyldig. Når en tenker over hvor mange arter menneskene selv har gjort kål på, kan en slik nemesis fra naturens side kanskje virke rettferdig.