Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg la meg tidlig, og om morgenene tvang jeg meg til å sove så lenge jeg klarte, i ren protest mot all travelheten utenfor vinduet mitt. Jeg gjorde de små dagligdagse gjøremålene til omfattende prosjekter, for slik å motvirke trangen til å dra ut i byen og gjøre all verdens sightseeing. En enkel dusj tok for eksempel godt over en time, jeg delte kroppen inn i små felt og vasket meg omhyggelig, nei rengjorde er vel mer riktig, jeg rengjorde hvert felt med arkeologens øye for detaljer og nøyaktighet, før jeg møysommelig flyttet meg videre til neste felt, helt til jeg hadde unnagjort hele kroppen og gikk inn på soverommet og la meg på sengen for å tørke forsiktig. Tannpussen var likedan, tann for tann med børste og vann, og om kveldene satt jeg pal og så på det lille fjernsynet som hang på veggen, uavhengig av hva de sendte. Så lenge bildene beveget seg, var jeg fornøyd.
Det eneste jeg ville var å være i nærheten av henne hele tiden, som en groupie fra helvete, jeg mener, til og med måten hun løftet koppen og drakk kaffe på var til å gi seg ende over av (...)
Hun kysset meg god natt, flettet seg inn på plass i armene mine, og jeg ble liggende og late som om jeg sov helt til jeg sovnet.
Senere fulgte jeg henne tilbake til leiligheten hvor jeg lå med henne, selv om jeg hadde bestemt meg for ikke å ligge med henne, det var mest for å være høftlig, tror jeg, noe med de musikalske preferansene hennes, kompabiliteten, så å si...
Om natten dro vi tilbake til den samme parken, den samme benken, hadde med oss to flasker vin som vi hadde smuglet ut fra baren, og der satt vi mens vi ble fullere og fullere, fuglene kvitret og det ble lysere...
Om jeg ikke hadde vært Albert Åberg, hadde jeg løpt rett tilbake til et visst kjøkken på Montparnasse akkurat da.
Innbrudd har blant annet blitt gjort i bøkene [..]
Tiden for utsettelser og utilstrekkelig handling, formildende, avbøyende utveier og forsinkelser, tar nå slutt. I stedet går vi inn i en tid for konsekvenser.
På nordiske øyer var det uansett ingen som ble borte i mylderet.
"Jeg har en møkkete sjel." "Tull. Du er altfor søt. Du kunne vært en barnebokfigur eller noe."