Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
John Jay og Beatty dukket fram fra en treklynge, de leide hestene i tøylene mens de langsomt spaserte ut i sollyset, tydeligvis fortapt for alt annet enn hverandre.(...) Du store tid, du får det til å høres ut som om vi var på deres alder, la hun til og nikket mot det middelaldrende parets silhuetter mot våningshuset.
Vinden hadde stilnet, og nå, mens luften tyknet og et kobberskarpt lyn fortengte den milde duften av eukalyptus og akasie, mintes hun de første årene av sitt ekteskap. Fortiden tok henne igjen, visket ut nåtiden, og ble så livaktig at det var som om de mellomliggende årene aldri hadde eksistert.
Det var en historie som knyttet meg til henne med både hjerte og sjel, og jeg kommer aldri til å glemme den. Den er faktisk så virkelig for meg at jeg kan se for meg alle deltakerne og rollene de spilte, som om de står på en scene.