Bokelskere.no

Kjære Bones! (Den 22.oktober 1850)
Nu er jeg meg selv igjen, dog nokså svak, efter trettiseks timers bevisstløshet. Meg selv igjen … for en ond og bitter spøk! Jeg kommer aldri til å bli meg selv igjen, aldri. For jeg har stått ansikt til ansikt med en grufullhet som overgår enhver menneskelig beskrivelse.
Hadde det ikke vært for Cal, tror jeg jeg ville ha endt mitt liv her og nu, Han er en klippe av sunnhet i denne galskap.
Men la meg fortelle.

I am often given the big smiling handshake at parties (which I avoid attending whenever possible) by someone who then, with an air of gleeful conspiracy, will say, 'You know, I've always wanted to write.' I used to try to be polite. These days I reply with the same jubilant excitement: 'You know, I've always wanted to be a brain surgeon.' They look puzzled. It doesn't matter. There are a lot of puzzled people wandering around lately. If you want to write, you write. (Fra Introduction av John D. MacDonald)