Bokelskere.no

Det var akkurat lys nok til å sette vann over til kaffe på den nye induksjonskomfyren jeg hadde fått til syttiårsdagen for noen måneder siden. Den var åpenbart innmari dyr, og var da heller ikke noe jeg hadde ønska meg. En diger datamaskin for å koke vann til kaffe. Det hadde vært nok med et gassbluss.

(...) og veien het Ås­vegen, det sier seg sjøl, og på høyre side lå en bulka horisont og et land­skap så kupert at Guds hånd måtte ha pressa fingrene hardt ned mellom åkrene og bonde­gårdene for å få det til.

– Jeg beklager, og så la jeg ut om hvordan jeg hadde det, at jeg var så forelska i denne felles vennen av oss at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

– Da syns jeg du skal si det til henne, sa Inger.

– Mener du det, sa jeg.

– Ja, sa Inger, – hun blir sikkert glad.

Det forsto jeg ikke, hvorfor skulle hun bli glad, det måtte vel bli et jævla rot, sa jeg, og Inger sa:

– Hvem ville ikke blitt glad over å høre det av en mann som deg.

En mann som meg, tenkte jeg. Fy faen.

– Bon appétit, pojkar, sa hun.
– Merci beaucoup, fröken, sa vi, og det var vel den fransken vi kunne.