Bokelskere.no

• Gud har fått en bestilling på tvillinger og må i gang med å skape. Det skulle jo være en lett sak for en som har skapt en hel verden, men likevel litt mer vrient enn når han bare skal skape et menneske om gangen. Han tar frem det beste materialet han har, fin myk silkehud, gylne hårstrå , klare øyne, muskler og knokler som aldri har vært brukt før.
  Skal vi se, mumler han i skjegget mens han sitter og prøver seg frem . Det skal jo være tvillinger, men pass nå likevel på at de ikke blir som to dråper vann. Slett ikke verst , sier han til seg selv da Urd er fiks ferdig , og det grøvste er overstått med Idun. Oppskriften er god , men jeg blir nødt til å finne på noe nytt før jeg slipper fra meg den andre. Det er jo det som er det guddommelige , å få det til å likne uten å etterlikne.
  Han sitter og grunner en liten stund, før han vet hva som skal til. Så tar han og knar Idun-ansiktet en siste gang, lager et smilehull det ene kinnet, løfter en anelse på det ene øyebrynet og trekker underleppen litt frem. Tør jeg våge det, spør han seg selv da han kommer så langt som til øynene. Jovisst tør jeg, jeg er jo Gud, svarer han og finner fem de mest strålende øyeeplene han har, det ene blått og det andre brunt. Da han har satt dem på plass, nikker han fornøyd og ler litt bak sin store hånd før han puffer henne utfor skyen.

Hans bevegelser var forbausende lette til den tunge, litt bondske skikkelsen, klesdrakten var skjødesløs , når han ikke fant det for godt å erte på seg byens småborgere med avstikkende vest, et glorete slips eller to umake sokker. Han var en slikkemunn av Guds nåde, som kunne rydde et kakefat på noen minutter og i neste nå se seg sultent etter noe mer. Ikke før hadde han hilst på husets frue og overrakt henne en konfekteske, så stjal han den ut av hendene hennes, rev lokket av og spiste den helt alene.

Liksom i sine velmaktsdager kunne hun holde utkikk under øyenvippene, strekke en velformet silke-legg frem og dreie hodet og dreie hodet i den rette vinkel når en sjøens mann trådte inn av døren.

Måtte tenke på far , da jeg så hvordan gamlingen hadde hele skjegget fullt av matrester. (Og ikke bare rester fra i år, men fra ifjor og iforfjor!)

Jeg hadde gitt kuene av hestens høy, fordi det var nyttårsaften, og jeg syntes det var for fattigslig at de skulle stå og tygge storr. Selvsagt visste jeg at hestefôret er hellig og ukrenkelig , og at det er bespottelse å sende det ned gjennom drøvtyggernes fire maver. Men som sagt, det var nyttårsaften, og kuene kunne vel også en sjelden gang få smake litt festmat.

Usikker som han var på seg selv , var han like vettskremt som han var innpåsliten og utsatte seg nødig for et direkte nederlag. Hans fremstøt og tilbaketog var to sider av samme sak, og når han fikk mot til å trenge seg på, var det fordi han allerede holdt en fluktvei åpen.

Merk dere det, folkens, sa han og lo usjenert, - innbruddstyven bli den beste politibetjent , løgnhalsen det beste sannhetsvitne og svindleren den beste forsvareren av lov og orden.

Da han endelig var så nær målet at det ikke kunne slå feil, fridde han til en bondedatter som satt i gode kår, men ikke utmerket seg med noen større kløkt eller skjønnhet. Et brev hun skrev til sin forlovede i 1898 er bevart og viser at hun på det nærmeste var analfabet, og det til tross for at hun hadde hatt en bedre skolegang enn sin festemann . Til gjengjeld hadde hun et mildt og tålmodig vesen og en stor , vakker sangstemme , som mest fikk utløp i bånsull, kulokk og spinneviser.

• Etter de nye bestemmelsene har du jo rett til innsyn i journalen, svarer hun og drar på det. - Men før jeg sier noe mer, vil jeg be deg huske at en diagnose er et kunstprodukt. Den er en slags lærd tungetale som ikke så lett lar seg oversette til vanlig menneskespråk.

Jeg har hørt henne tigge og be om at klokken blir stanset så hun kan bli i live. Men leger og pleiersker bare ler og klapper henne beroligende på skulderen. Det lar seg ikke gjøre å stanse tidens gang , sier de og skynder seg inn på en annen stue, der pasientene er gale på en mer normal måte og ikke sliter unødig på deres tålmodighet.