Bokelskere.no

Avholdssaken var i sin tid sentral for arbeiderbevegelsen, fordi arbeiderklassen drakk bort både lønn og kampkraft. Alkohol ble brukt bevisst av fabrikkeiere for å holde arbeiderne sløve. Lønna ble betalt hver uke, gjerne på lørdag, og da hendte det rett som det var at arbeiderne drakk opp alt som var i lønningsposen på vei hjem til familiene sine. Mandag morgen stilte de føyelige opp hos sjefen på ny, med tomme lommer, skallebank og en voldsom hundeanger. I mange tiår var det ikke noe uvanlig syn å se kvinner vente på mennene sine utenfor fabrikkportene for å huke tak i dem før de kom seg til et skjenkested.

Til å begynne med vil ikke alkoholikere noe annet enn at andre skal drikke like mye som dem. Det er derfor de kjøper runder, så de kan få andre til å drikke fortere og slik minske avstanden mellom sin egen tørst og verden rundt seg.

Genetikk er bare det moderne samfunnets åndsfattige ord for skjebne. Våre forfedre trodde at skjebnen vår ble bestemt av nornene, trollkvinner eller gudinner som bokstavelig talt holdt livet vårt i sine hender. Ved foten av verdenstreet Yggdrasil satt de og spant skjebnetråden på rokken sin, og hersket gjennom den over både fortid, nåtid og framtid. I dag har vi erstattet skjebnen med gener, arvestoff som ikke bare bestemmer hvordan vi ser ut, men også hvem vi blir til.

Fyllesjuke er noe av det vakreste med fylla, fordi det er en av få ting i livet som faktisk er rettferdig. Drikker man for mye, blir man straffet dagen derpå.

Å slutte å drikke føles som et svik, som å gi opp idealene sine. Egill Skallagrímsson sluttet aldri å drikke. Hele livet har jeg insistert på at det går an å drikke seg full og samtidig gjøre det godt i verden. Hva skjer om jeg nå gir opp denne tanken? Alle de drukkenboltene som har trodd på meg og heiet meg fram i livet, skal jeg forlate dem til fordel for prester og klokkere? Skal jeg bare si til dem at jeg ikke klarer mer, at de tar feil når de tror at det går an å leve livet sitt som de gjør, at de også må slutte snart?

Å drikke er det kjekkeste jeg har gjort i livet. Jeg har aldri vært så oppstemt, så forelska eller så lykkelig som jeg kan bli når jeg drikker. Jeg har hatt hundrevis og tusenvis av kjekke kvelder, og mange kjekke morgener også. Å drikke har vært så gøy at selv når jeg ikke husker noenting, glemmer jeg det aldri. Det har vært vennskap og galskap, latter og sang, kriser og løsninger. Tenk å være så utrolig glad i å drikke som jeg er, og likevel klare å ødelegge det. Det føles ut som det bare er én ting jeg virkelig vil i livet, og det skal bli det eneste jeg ikke kan gjøre. Det er så deprimerende at jeg kjenner det knyter seg i magen bare jeg tenker på det.

Hvite måneder er ikke bare et sunnhetstegn, det kan også være et faresignal. I hytteboka er det ikke noen god tid som innledes når pappa begynner med hvite perioder. Etter at jeg har hatt en edru tid, vender jeg alltid tilbake til flaska med fornyet lyst til å drikke. De hvite månedene minner meg ikke bare på at jeg har kontroll, men også hvor kjedelig livet som edru kan være. Samtidig har jeg redusert alkoholtoleranse etter å ha gått noen uker uten å drikke, den første fyllekula etter en hvit måned blir nattsvart.

Det følger alltid samme mønster. De første dagene etter at jeg slutter å drikke, er livet et helvete. Kroppen sliter med å tilpasse seg fraværet av alkohol, jeg svetter som en gris og skjelver på hendene. Gradvis går det opp for meg hvor lite jeg har på stell, jeg oppdager ubetalte regninger, glemte avtaler og hvor skittent det er i krokene på badet. Den første fasen går fort over. Etter en uke føler jeg meg som et nytt menneske, jeg har fått superkrefter. Det føles som å være på speed døgnet rundt uten å ha tatt noe. Når jeg drikker, går livet mitt hele tida bitte litt i minus. Når jeg er edru, går alt bitte litt i pluss i stedet. Kiloene raser av, jeg sover bedre, huden friskner til, gjørelista står tom, og kontoen fyller seg opp.

Så snur det på ny. Når det nærmer seg den siste dagen i en hvit måned, banker kjedsomheten på døra. Jeg mister mitt gode humør og blir snerpete. Når jeg drikker, føler jeg meg alltid i moralsk underskudd. Men når jeg er edru, blir jeg moralistisk og retthaversk, jeg blir som en bokholder som fører regnskap over alt det dumme folk rundt meg gjør. Eller kanskje er ikke humøret mitt så annerledes, kanskje er det bare sånn at når jeg er full, lar jeg humøret mitt gå ut over andre, mens når jeg er edru, holder jeg alt humøret inn i meg. For dem rundt meg er det alltid en fordel at jeg er edru, men for meg selv føles det av og til som en fordel å være full.

Han hadde fylt kjøleskapet sitt fra bunn til topp med blå ølbokser av merket Faxe, det var det han sverget til etter at han flyttet til Island. Da han snudde seg mot meg, lyste øynene hans av kjærlighet: «Unnskyld, jeg visste bare ikke hva jeg skulle kjøpe for at vi skulle ha det hyggelig.»