Bokelskere.no

Han bodde som vi skjønner fremdeles hjemme, og var således mønstergyldig, det vil si at han foreløpig var en mindre utgift, og døde han hjemme også, ville han nesten gå opp i opp.

Herr Knapp sovnet igjen. Hva han drømte, er ikke godt å si. Slik det stod til, er det heller ikke godt å si hva som var drøm og hva som var virkelighet, akkurat slik grensen mellom kontoret og hjemmet også var flytende, og da kan vi like gjerne ta med tiden som også gikk i surr, det som var forbi og det som ennå ikke hadde skjedd fløt over i hverandre i uforutsigbare og likevel gjenkjennelige tablåer, alt ettersom hvor man rettet blikket, for bildene ble vist på begge sider av lerretet, speilvendt og i slow motion.

Det var for øvrig Knut Hamsun som hadde sagt at om hundre år er allting glemt. Det stemte altså ikke. Hundre år senere husker vi at han sa at om hundre år er allting glemt.