Bokelskere.no

• Er du lei deg for noe, spurte mammaen.
• Nei, sa Mummitrollet.
• I morgen er det en ny, lang dag, sa mammaen. - Helt din egen fra begynnelse til slutt. Det er vel en deilig tanke.

• Jeg skal vel koke kaffe, sa mammaen. - Jeg sitter bare her og kjenner etter hvordan jeg har det en liten stund.

Om dagen gjør man bare en utflukt, men man reiser om natten.

En båt om natten er vidunderlig. Det er slik man skal begynne et nytt liv, med en tent stormlykt i mastetoppen, kysten forsvinner i mørket bak deg, hele verden sover. Å reise om natten er finere enn noe annet på jorden.

(...) en stor avreise er like viktig som de første setningene i en bok. De bestemmer det hele.

Det var så mye å snakke om at ingenting ble sagt.

Man skal være sint av og til, hvert eneste knøtt har rett til å være sint. Men han er sint på en gal måte, han blåser ikke ut noe, han trekker det inn i seg.

"Var ikke han litt rar," sa pappaen usikkert.
"Han var veldig rar," forsikret lille My. "Sprø på knollen."
Mammaen sukket og prøvde å strekke ut bena. "Men det er jo de fleste vi kjenner," sa hun. "Mer eller mindre."

De syslet alltid. Stille, uavbrutt og interessert holdt de på med bitte små ting som oppfylte verden. Deres verden var rutet opp og privat, der var det ingenting som manglet. Som et kart hvor allting er oppdaget og beskrevet og det ikke finnes flere hvite flekker.