Bokelskere.no

Vet du at universet har brukt nesten 14 milliarder år på å komme frem til deg! Ikke stå der og vær så blærete at du skulle ønske du var annerledes!

Ville vi være i stand til å vite hva som er godt hvis nogen gjør noe galt?

Du kan ikke gå tilbake, tenkte Verner. Du kan ikke begynne på nytt, det er den største illusjonen av dem alle. Du kan gå videre, men du kan aldri starte på nytt.

Radioen som sto på benken, spilte for tørre smuler og tomme kopper.

Da hun hadde truffet Verner, hadde han minnet henne om en herreløs hund. En valp hun kunne passe på, lære å sitte pent og gi labb. Men han viste seg å være en krevende rase. Egenrådig. Lite lydig. Bjeffet riktignok sjelden, men kunne til tider sture på seg et dårlig inneklima.

Hjertet ble ei slegge.

Bitte Røed blunket så hardt at han kunne sverge på at han kjente et kjølig vinddrag.

Erik sov allerede,eller han lot som.Han hadde stormet rundt i huset etter at de var kommet hjem,med øynene fylt av et vilt og metallisk lys,som om han jaget en usynlig fiende.Til slutt hadde han forlist i senga.

Han var en liten og oppblåst fyr,faktisk så oppblåst at halve håret var blåst vekk i lange viker.

Johan Breisnes sto ved det ene vinduet og forsøkte å følge ett og ett av de tunge snøflakene gjennom lufta helt til de traff bakken.Som å lese rulleteksten til en film,tenkte han.Det gjorde ham svimmel å se snøkjerringene som styrtlanda nedenfor vinduet.