Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
En svettedråpe rappellerte på en klønet måte nedover ryggen min.
Jeg lå på sykehuset i sju måltider, hvor lenge det nå er. Jeg så på tv, tok smertestillende tabletter, prøvde å løse alle de halvløste kryssordene i de gamle numrene av Woman's Own. Og stilte meg selv spørsmål. For det første: Hva holdt jeg på med? Hvorfor havnet jeg i veien for kuler avfyrt av folk jeg ikke kjente, av grunner jeg ikke forsto? Hva hadde jeg å tjene på dette? Hva hadde Woolf å tjene på dette? Hva hadde O'Neal og Solomon å tjene på det? Hvorfor var alle disse kryssordene halvløste? Var pasientene blitt friskere, eller hadde de dødd før de fikk tid til å løse dem? Var de blitt innlagt for å få halve hjernen fjernet, og var dette beviset på hjernekirurgens dyktighet? Hvem har revet omslagssidene av disse bladene og hvorfor? Kan løsningsordet på <<Ikke en kvinne (4)>> virkelig være <<mann>>?
I had too many things to say, and too small a brain to sort them out with. Post office, three days before Christmas, that was my head.