Bokelskere.no

Så mye jeg ville fortalt, så mye jeg ville spurt om. Nå er det for seint. Fordi jeg var redd for spørsmålene og holdt spørsmålene tilbake, mens jeg burde vært modig og plutselig er det for seint. Lot mor være i fred, for å få være i fred, for å ikke såre henne og for å ikke bli såret mens jeg burde plaget henne med spørsmål for å ikke angre etterpå alt jeg ikke spurte om da jeg kunne spørre og hun kunne svare og ikke var død. Utsetter de avgjørende, de store spørsmålene til det er blitt et fjell av spørsmål og det er for seint.

Jeg har da overlevd, sier de, det har da blitt folk av oss, sier de og serverer barna sine sin egen barndom.

Før laget hun scener, det var som om hun hadde bomber i kroppen, har hun sagt, men hun har gått i psykoanalyse og kartlagt minelandskapet sitt.

"Hun sier jeg må kjenne på tingene, ikke skyve dem unna, vet hun hvordan det vil gå, hvis jeg kjenner på tingene, kan hun vite at det ikke tar overhånd, all plassen, hele meg?"

"Jo, jeg kjenner av og til at det er like før jeg gråter, hvis jeg ikke stanset meg selv, ville jeg begynne å gråte, Hvis noe kommer uforvarende, plutselig på meg, hvis noen sier noe når jeg ikke er forberedt. Når jeg ikke har stengt, men går med små åpninger fordi jeg føler meg trygg og er avslappet, hender det ord kommer inn gjennom åpningene og treffer meg i hjertet. Det brenner bak ørene og tetter seg i halsen, det er like før jeg gråter, hvis jeg begynner klarer jeg kanskje ikke å stoppe."

Skal det stå på den siste tavlen, den som er knust og uten lesere: Planeten gikk i stykker, drept av dem som den ernærte. Vårt liv ble bare: Vi oppfant kapitalismen. Deretter ble vi flinke i fysikk og oppfant en felles død?

Det er flere som henne. Spredt omkring i verden. De kjenner hverandre igjen når de støter på hverandre, på tørsten, på blikket. De snakker samme språk, det er et språk, jeg kan det, selv om det ikke er mitt og aldri blir mitt, kan jeg det, er jeg tospråklig.

Tenk selv, sier hun og forteller hvor idiotiske de er som tenker forskjellig fra henne.

Hun er det motsatte. Av prinsipp det motsatte. Heller båten i én retning, sier hun, går jeg over i den andre, for å hindre forliset.

Jeg maler sjelden for jeg vet ikke når et bilde er ferdig