Bokelskere.no

Jeg tenker på noen ord av forfatteren Beate Grimsrud: «Tenk at det er et menneske stappet ned i hver eneste kropp? Et liv, en historie, et nå og et håp. Man burde være en stund i en annen.»

En bok som gjorde særlig stort inntrykk på meg, var Den malte fuglen av Jerzy Kosinski. Bildene den tegnet i hodet mitt, har jeg aldri glemt. En av karakterene fanger og maler en fugl i sterke farger for så å sette den ut igjen og observere hva som skjer. Fuglene i flokken kjenner den ikke igjen, kjenner seg ikke igjen i den. Sånne farger har de aldri sett på en fugl før. De er redd den, og prøver å skremme den bort. Når fuglen stadig vender tilbake til de andre fuglene, dreper de den.

Vi er redde for det ukjente. Det er derfor jeg skriver denne boka, sånn at vi kan bli litt bedre kjent, for å innlede samtalen jeg ikke får ha med dem som bare stikker når de hører svaret «fra Polen».

Gombrowicz observerer gjerne spenningen i forholdene mellom sosiale klasser, i den daglige kontakten mellom bøndene (eller arbeiderne) og middelklassen. Gjennom språk, gester og vanlige interaksjoner setter middelklassen rumpe på bøndene, ifølge ham. De markerer deres status som «lavere» i hierarkiet, tvinger dem til å spille underdanige, ydmyke og lydige.