Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han tror at andre mennesker tenker på ham, og at de følger med på hva han til enhver tid foretar seg. Men de tenker like mye på ham som han tenker på dem, altså overhodet ikke.
En gang for mange år siden feiret Knut jul med sin fars kones datters manns barn fra forrige ekteskap. Det var en av de julene da han ikke hadde Lukas, ei heller noen partner eller samboer, og han havnet derfor hos sin far, der han satt ved et bord og spiste ribbe sammen med sin stemors datters manns barn fra forrige ekteskap, fremmede tenåringer som satt ved bordet og gjespet og ikke så ut til å være klar over hvor de var, slik Knut heller ikke helt forsto hvem disse menneskene var, og hele tiden måtte minne seg selv på hva som var forbindelsen mellom dem.
Alt han har skrevet, ligger der som skrot i veibanen og dukker opp når han minst venter det: Skal du rekke å oppleve noe mens knoklene dine ennå er dekket av hud, da gjelder det å benytte seg av alle anledninger som kommer din vei.
Det gjelder å se alt fra så lang avstand som mulig, se menneskene som det de er: maur som kravler rundt og slåss og kakler og spenner bein på hverandre.