Bokelskere.no

"Jeg har alltid vært ateist, men jeg forstår godt at de er katolikker her. Det er noe helt spesielt ved dette landet. Alt vibrerer konstant, så vel gresset på slettene som overflaten på vann og elver; alt tyder på et nærvær. Lyset er bevegelig og mykt, som materie i forandring. De skal få se. Himmelen er levende, den også."

Det var neppe sannsynlig at en sytten år gammel pike i dag ville tillegge kjærligheten så stor betydning. Det var gått tjuefem år siden Annabelles ungdom og alt var blitt så forandret, i hvert fall hvis man skal tro meningsmålinger og ukeblad. Dagens unge piker var mye mer målbevisste og rasjonelle. De var først og fremst opptatt av å gjøre det bra på skolen og sikre seg en anstendig karriere. Det å være sammen med gutter var for dem bare en fritidsbeskjeftigelse, en atspredelse som besto av omtrent like store deler seksuell nytelse og narsissistisk tilfredstillelse. senere gikk de inn for et veloverveid ekteskap, med utgangspunkt i et adekvat likeverdighetsforhold, både med hensyn til det sosio-profesjonelle og smak og behag. Det betydde selvfølgelig at de avskar seg enhver mulighet til lykke - lykke er nå engang uløselig knyttet til visse fusjonelle og regressive tilstander, som igjen er inkompatible med praktisk fornuftsanvendelse - men på denne måte hadde de håp om å slippe unna de sentimentale og moralske plager som hadde pint deres forgjengesker. Det var forøvrig et håp som snart ble knust, siden uteblivelsen av opprivende lidenskap åpnet for lede, for følelsen av tomhet og av at man med angst og beven bare ventet på alderdom og død.

Han begynte å bli lei av denne brasilianske manien. Hvorfor akkurat Brasil? Såvidt han visste, var Brasil et drittland, befolket med lutter tomsinger som alle var fanatiske tilhengere av fotball og bilrace. Et land som toppet statistikkene over vold, korrupsjon og fattigdom. Hvis det noen gang hadde eksistert et land som var verdt å forakte, så var det nettopp og særlig Brasil!

Tretti år senere kom han uvegerlig nok en gang frem til samme konklusjon: Det var ingen tvil om at kvinner var bedre enn menn. De var mer kjælne, kjærligere, mer deltakende og snillere. De var mindre disponert for vold, egoisme, selvbekreftelse og grusomhet. Dessuten var de fornuftigere, mer intelligente og flittigere.

Vi er aldri så ulykkelige som når vi på nært hold har øynet en mulighet til å bli lykkelige.

Jeg kan ikke brukes til noe som helst, sa Bruno oppgitt. Ikke kan jeg ale opp svin. Jeg aner ingenting om pølsemakeri, og jeg vet ikke hvordan man lager gafler eller mobiltelefoner heller. Jeg er ikke i stand til å lage noe av det som finnes rundt omkring meg eller som jeg bruker eller fortærer - jeg er ikke engang i stand til å forstå hvordan det framstilles. Hvis det skulle bli stans i industrien, hvis alle ingeniørene og spesialteknikerne ble borte, ville jeg ikke være i stand til å få noe i gang igjen. Jeg er helt utenfor når det gjelder alt som har med økonomi eller industri å gjøre, og ville ikke engang være i stand til å sørge for selv å overleve: jeg ville ikke klare å fø meg, kle meg eller beskytte meg mot vær og vind - jeg vet mye mindre om alt som har med teknikk å gjøre enn neandertalmannen. Jeg er helt avhengig av samfunnet rundt meg, og er på det nærmeste ubrukelig. Det eneste jeg kan, er å komme med heller tvilsomme kommentarer til foreldede kulturbegreper. Men jeg har en gasje, til og med en god gasje, langt over gjennomsnittet.

Det var riktignok vanlig at en forsker tok et sabbatsår for å arbeide i et annet team, i Norge, Japan; kort sagt i et av disse landene der førtiåringer begår selvmord i hopetall.

She danced to bebop at the Tabou with Jean-Paul Sartre. Though unimpressed by the philosopher’s work, she was struck by his ugliness which, she maintained, amounted to a handicap; they did not meet again.