Bokelskere.no

På en tv er det en annen som forsøker å bestemme over blikket mitt, i en bok gjør jeg som jeg selv vil.

Jeget er ikke noen annet enn dette, eller det såkalte «jeget»: avtrykk av de menneskene vi gnir oss mot. Jeg elsket Johannas ord og gester og lot dem bli en del av meg, med hensikt eller ikke. Det er vel det som er kjernen i relasjonene vi har, og det er vel derfor de, i en viss forstand, aldri tar slutt.

Den [Mannen uten egenskaper] skulle bli en av bøkene jeg har eid uten å lese den, bøker som finnes i de fleste menneskers hjem som en slags garanti for en morgendag, en fremtid av ro for lesing.

Forholdet vårt var kort som et åndedrag, men han ble værende likevel, som om noe i meg krøllet seg sammen rundt ham, et nytt bøyningsmønster for alle mine kommende verb.

Det var en tid da folk som hadde forsvunnet, var vanskelige å finne. Det er slett ikke lenge siden; mange som lever nå, husker hvordan det var å miste noen for alvor, å se fram til neste utgave av telefonkatalogen, bære den inn fra oppgangen der de lå i hauger, A-M og N-Ø pluss Gule sider, en plastbelagt pakke på seks eller sju kilo i armene, og hvordan det var å sette seg på gulvet i entreen og føre fingeren nedover en side på jakt etter navnet på noen som var tapt av syne, for å se om vedkommende kanskje var med dette året.