Bokelskere.no

Cashin gikk rundt høyden og inn i vinden fra havet. Det var kaldt sent på høsten, de siste flammende bladene klamret seg til ambratrærne og lønnene som oldefarens bror hadde plantet, men det var like før de ga opp. Han likte denne tiden av året, de stille morgenstundene, likte den bedre enn våren.

"Jeg kan trenge en gave," sa Cashin. "Det er lenge siden noen ga meg en gave." "Å være i live er en gave," sa Rebb. "Hver minutt av hver time av hver eneste dag."

"Tør jeg spørre hvorfor du tok livvakten med?" sa Cashin. "Det har noe med jobben å gjøre. Bare en forholdsregel." Erica reiste seg. Cashin kom seg også på beina. "Er du blitt truet?" Erica rakte fem høyre hånd. "Det har med jobben å gjøre, herr kriminalbetjent. I min verden betyr det: konfidensielt. Adjø."

Han tenkte på gutten som hadde lært ham å surfe i New South Wales. Det var kanskje i Ballina. Gavin het gutten. Han hadde latt Joe få låne et brett som mangler et svært stykke. "En hai, vet du" sa Gavin. "Beit gutten i to. Han trenger det ikke mer, så du kan godt få låne det." Da de dro videre, hadde Gavin gitt ham brettet. Hvor var Gavin nå? Og brettet? Cashin hadde vet så glad i det brettet. Den biten som manglet, hadde han tettet med tape. Jeg kjeder meg her vennen. Vi drar videre. Det var det moren sa hver gang de skulle flytte lenger nordover.