Bokelskere.no

Jeg begynte å føle meg underlegen igjen. Jeg var litt masochistisk i den alderen. Veltet meg i egen utilstrekkelighet til jeg virkelig sto i fare for å synes synd på meg selv. Jeg irettesatte meg for denne karaktersvikten og tenkte på moren min som led så stoisk under det å være kvinne og fattig og uopplyst og svart; og jeg skammet meg fordi jeg så hemningsløst ga tapt overfor det fremmede i mine nye omgivelser. Det ga meg en fin snert av skyld å piske videre på.

På søndagsskolen lærte vi om barmhjertighet og kjærlighet og synd. Lærerne sa det var helt forskjellige ting, men hvis de var så forskjellige, hvordan kunne man da forklare lignelsen om den fortapte sønn eller Maria Magdalena?