Bokelskere.no

Camila fant en måte å overleve på og Marcus fant noe å leve for selv om det har gått skeis, ja, faen, til og med Trevor har funnet sin egen greie, sånn som han alltid har kursen mot nærmeste basketkurv. Men jeg venter fortsatt på å bli truffet av en glede som får hele universet til å stanse opp, som vrenger hele meg så alt det råtne kommer ut. Eller i hvert fall noe som kan gjøre livet utholdelig og som ikke dreier seg om at enda et menneske drar.

Smilet hans gjør det lettere å si til meg selv at det er verdt det når jeg hører en sirene og det knyter seg et nytt sted i kroppen; et helt tau stramma rundt hvert ribbein, som om beina forbereder seg på å bli brukket.

Himmelen sender hvert utbrudd rett tilbake med bare en antydning til musikk hengende i ekkoet, et tut fra en usynlig trombone, den minste lille uttrukne tone fra et orgel. Lyd på lyd flommer ut av kroppen min som skudd i en krigssone en kjølig dag, mamma gnir det stramme ut av kjevene mine, smelter tårene inn i huden igjen, til det ikke er mer lyd igjen og jeg hiver etter pusten, hudløs, og mamma holder om meg og bilene har ikke stoppa, ikke senka farta, hele tida har de bare føket forbi oss mens vi står fast mellom himmelen og asfalten som ikke kjenner navnene våre […]