Bokelskere.no

«Vet du hvilken annen person jeg skulle ønske vi kunne spørre?»
«Hvem da?» sa Milo.
«Anne Shirley», sa Tilly og smilte. «Du vet hvordan noen har en koseklut eller favorittleke? Anne fra Bjørkely er min koseklut-bok. Jeg har lest den så mange ganger, og den får meg alltid til å føle meg modigere.»
«Min er Jernbanebarna», sa Milo. «Jeg bokvandrer masse i den.» Det overrasket ham at han ikke ble flau over å fortelle det til Tilly. «Jeg tenker alltid på hva Bobbie ville ha gjort nå jeg er redd eller ensom.»
«Anne dukker opp hjemme iblant – i Blad bokhandel», sa Tilly. «Det virker som om hun alltid kommer når jeg trenger henne […]»

«Det er derfor all lesing er magisk på en måte. Bestefar ...» Hun ble stille, og Milo hørte et lite hikst for hun fortsatte. «Bestefar pleier å si at bøkene vi leser, hjelper oss å velge hvem vi ønsker å være, og at vi alle er formet av karakterene som er viktige for oss.»

«Koseklut-karakterene våre», hvisket hun forundret for seg selv. Hun var gjennomsyret av bokmagi, og den var vakker. Hun kjente alle fortellingene som hun var bygd opp av, og alle fortellingene som hun selv hadde satt spor i. Protokollen hennes var kanskje et konkret bevis på livet hennes som leser, men når hun trengte det, hadde hun alt i hjertet og i sinnet - hele tiden. Og aller innerst hadde hun Anne fra Bjørkely, akkurat som Milo hadde Jernbanebarna. Anne dukket alltid opp når hun trengte det mest, og Tilly følte seg plutselig full av pågangsmot, slik hun alltid gjorde sammen med Anne Shirley. Det var på tide å redde Alessia og komme seg frem til Polly.