Bokelskere.no

«Han vaklet tydeligvis mellom to regelsett: ett som sa at man ikke skal kaste mat, og et annet som sa at mat som har falt ut av sivilisasjonens fat, kurver og tallerkener, er å betrakte som avfall.»

Jeg sier ikke at jeg har mistet håpet. Det kommer bare ikke så ofte innom. Det har flyttet herfra. Det har skjedd uten dramatikk, det har ikke slått med døra, det er mer som et dyr som har funnet andre jaktmarker, en katt som har flyttet til et nabohus, en plante som har spredd frøene sine på steder der de kan gro bedre.

Det utenkelige er noe vi bærer med oss hele tiden. Det har allerede skjedd: Vi går omkring og er usannsynlige. Men det er åpenbart omvendt. Vi har vent oss til å leve med det uten å bli svimle hver morgen, og i stedet for å bevege oss forsiktig og nølende rundt i konstant forundring går vi rundt som om ingenting har hendt, tar merkverdigheter for gitt og blir svimle hvis tilværelsen viser seg som den er: usannsynlig,uforutsigbar, merkverdig.