Bokelskere.no

Hvis han bare kunne få snakke, det hindret en så fint fra å tenke.

(Mummipappa)

Og det er så fryktelig farlig og gå rundt å fortelle om sine hemmeligste drømmer litt for tidlig.

(Hemulen)

Det er en kveld for sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.

Hvis det er noen som ikke vet hva pensjonert betyr, så er det at man kan gjøre akkurat hva man har lyst til i fred og ro når man er blitt tilstrekkelig gammel.

Melodier er alvorlige saker, især hvis de skal være både muntre og vemodige.

«Da grantreet var ferdig, kom hemulens tante igjen forbi på
sparken sin. Nå kjørte hun i motsatt retning og hadde om mulig
enda mer hastverk.

• Se på treet vårt, ropte murnmitrollet.

• Bevare meg vel, sa hemulens tante. - Men dere har jo alltid
  vært rare. Nå må jeg videre . . . Må lage mat til julen.

• Mat til julen, gjentok mummitrollet forbauset. - Spiser den
  også?»

«- Er det vår allerede, mumlet mummitrollet.

• Vår? sa hemulen nervøst. - Det er jul, skjønner du, jul. Og
  jeg har ikke fatt tak i noen ting og ikke ordnet noe, og så sender
  de meg for å grave fram dere midt oppe i det hele. Vottene har
  jeg antagelig mistet. Og alle løper rundt som gale og ingenting er
  ferdig...

Og så trampet hemulen opp trappen igjen og kom seg ut
gjennom takluken.

• Mamma, våkn opp, sa mummitrollet forskrekket. - Det har
  hendt noe forferdelig. De kaller det jul.»

Det burde jo heller være slik: Først har man en hemmelighet, og etterpå kommer man med en overraskelse. Men når man bor sammen med en familie, får man verken det ene eller det andre. De vet allting med en gang, og så blir det ikke noe moro med noenting.

-Jeg har flyttet hjemmefra og begynt å leve for alvor! Det er så spennende! Du forstår, før jeg hadde et navn, løp jeg bare rundt og kjente etter sånn i det store og hele, og begivenhetene flakset rundt meg, og noen ganger var de farlige og noen ganger ufarlige, men ingenting var ordentlig, hvis du skjønner? […] -Nå er jeg en egen person, og alt det som hender betyr noe. For det hender ikke i det store og hele, det hender meg, Ti-ti-oo. Og Ti-ti-oo ser tingene slik eller sånn - hvis du skjønner hva jeg mener?

I kveld er jeg alene med melodien min, og i kveld er ikke i morgen.