Bokelskere.no

Dr. Igor grublet lenge over dette og fant ut at det ikke var så alvorlig.Hun ville betrakte hver ny dag som et mirakel-Hvilket den jo egentlig er,når man tenker på alle de mulighetene som finnes for at det skal skje noe uventet i hvert sekund av vår skjøre tilværelse

The happier people can be, the unhappier they are.

Til en psykiater snakker folk friere enn til en prest, for legen kan ikke true med helvete.

Husker du det første spørsmålet jeg stilte deg? sa Zedka - Hva det vil si å være gal? - Nettopp. Denne gangen skal jeg svare deg uten å fortelle fabler. Galskap er når du ikke er i stand til å meddele tankene dine. Som om du var i et fremmed land, hvor du kan se og høre alt som skjer omkring deg, men ikke kan forklare deg, eller be om hjelp, fordi du ikke skjønner det språket de snakker der. - Slik kan vel alle føle det iblandt. - På et eller annet hvis er vi gale alle sammen.

-Å være gal er å leve i sin egen verden,svarte Zedka. Du har sikkert hørt om Einstein,som sa at det verken fantes tid eller rom ,men en forening av begge deler. Eller om Columbus,som påsto at på den andre siden av havet var det ikke an avgrunn, men et kontinent. Eller om Edmund Hillary, som viste verden at det gikk an å klatre til topps på Mount Evrest.Eller om Beatles,som laget musikk som var annerledes, og kledde seg på en måte som ikke hadde noe med deres tid å gjøre. Alle disse menneskene og tusner av andre levde også i sin egen verden.

Det var en gang en mektig trollmann som ville utslette ett kongedømme. Så han helte en trolldrikk i brønnen som alle innbyggerne drakk av. Alle som drakk av vannet, ble gale. Kongen ble skrekkslagen da han så hvordan folket hans ble forandret. Så ville forlate kongedømme,men ble hindret av dronningen. Hun da:"La oss drikke av brønnen, så blir vi som dem." Så de drakk fra galskapens brønn, og ble like gale som sine understøtte. Og kongen kunne fortsette å regjere resten av livet.

Den gudfryktige moren hennes sa alltid at Gud kjenner fortid, nåtid og fremtid. I så fall måtte han fra første stund ha vært klar over at hun kom til å ta livet av seg, og kunne han ikke bli sjokkert over det hun hadde gjort.

Hvis Gud finnes, hvilket jeg ærlig talt ikke tror, må han forstå at det er grenser for folks tålmodighet. Det er han som har skapt dette kaoset, fullt av nød og elendighet, urettferdighet, grådighet og ensomhet. Han har sikkert hatt de beste hensikter, men resultatet er ikke særlig vellykket. Hvis Gud finnes, bør han ha forståelse for dem som ønsker å forlate denne verden på et tidligere tidspunkt, og kanskje til og med be om unnskyldning for at han har utsatt oss for dette.

Hvordan kan vi dømme dem som beslutter å dø, i en verden hvor det gjelder å overleve for enhver pris? Ingen kan dømme. Hver og en kjenner omfanget av sin egen smerte, eller av sitt egets livs titale meningsløshet.

I bunn og grunn er alt det som skjer i livet vårt utelukkende vår egen skyld. Det er mange som har hatt det like vanskelig som vi, og de har reagert annerledes.