Bokelskere.no

På dødens veier vandrer de
mot gassovnene, mot massegravene
på brystet en stjerne
som stjernen i Jesusbarnets juletre
I Stalingrads vinter venter de
venter på at telen skal gå
som frosne vedkubber med barneansikter
Over Dresden eksploderer nattehimmelen
som rakettene på nyttårsaften
som konfetti over gatene, over barna
I Roma, den åpne byen, går en gutt med sin lillesøster
A thousand lire mister or a packet of cigarettes
Overalt vandrer barna på grunn av de voksnes dårskap
Og Gud er ingen steder

Livet velger for deg, og døden. Døden er ingen samtalepartner, ham kan du ikke kjøpslå og forhandle med. Vi kan kun velge i der små.

"Det kunne stå som et epitaf over alle kriger, nå og i fremtiden: 'Vi trodde aldri det skulle gå så langt.' "

Det var som om hun endelig hadde forstått meningen med hans umarkerte trekk, det uskarpe ansiktet - det var et ubeskrevet blad, et partitur som skulle fylles med musikalske noter!

Tro meg, min sønn: det eneste mennesket kan eie, er seg selv. Alt det andre er bare tilfeldigheter. Land, keisere og flagg kan forandre seg når som helst, makt og penger blir til grus og aske. Land og grenser er menneskelige påfunn. Det som tilsynelatende er et land i dag, kan være et helt annet imorgen.

Alt så ut til å flyte sammen og bekrefte det han allerede visste - at mennesker er født like og med samme rett til å søke lykke.

Samtiden blir tydelig først når den har blitt historie

Jeg tror nemlig at det fins to typer mennesker, de som lever i virkeligheten, og forfattere, kunstnere - sånne som du og jeg - som bare skildrer den.

Det er ikke det vi frykter mest som rammer oss til slutt, tenkte hun med bittert klarsyn. Når katastrofen slår til, er man likevel uforberedt.

Tro meg, min sønn: det eneste mennesket kan eie, er seg selv. Alt det andre er bare tilfeldigheter.