Bokelskere.no

"Fundamentalisme" er et begrep skapt i USA. I begynnelsen av 1900-tallet hadde en gruppe protestanter sett seg lei på historisk-kritisk bibeltolkning, Jesu liv-forskning og utviklingslære. De produserte en serie pamfletter, The Fundamentals - A testimony of the truth, som ble publisert fra 1909-15, ment som et forsvar for kristendommens fundamentale sannheter, i kontrast til naturvitenskap og teologisk liberalisme. Det er først på 1970- og 80-tallet betydningen utvides. Med dagligtalens løse presisjon brukes det litt diffust om noe i overgangen mellom stivbeint religiøs forståelse og politisk fanatisme, enten det gjelder islam, hinduisme, jødedom, sikhisme eller kristendom.

I 1925 hevdet den egyptiske sharia-dommeren Ali Abd al-Raziq at "islam er et budskap, ikke en styreform, en religion, ikke en stat". Den som uttrykker seg slik, målbærer et syn som forutsetter at det finnes flere, likeverdige måter å tolke verden på, at mennekene ikke nødvendigvis trenger å ordne sine samfunn etter en allmenngyldig eller gudegitt sannhet.

Slik tekning er farlig for den som forvalter sannheten. Derfor ble al-Raziq trukket for retten, og fradømt sin stilling. I all sin enkelhet demonstrerer historien begrepet "fundamentalisme" forbilledlig klart. Ikke minst fordi den viser hvorledes selv en relativt moderne stat i gitte tilfeller kan falle tilbake til innsnevrede, totalitære tenkemåter straks man nærmer seg skjæringspunktet mellom religion og samfunnsorden. 1925 er ikke middelalderen, relativitetsteorien feiret 20-årsjubileum det året. Det var samme år som en biologilærer i Dayton, Tennesee delte skjebne med al-Raziq. Han ble fradømt sin stilling fordi han hadde latt elevene ta del i Darwins utviklingslære, hvilket var forbudt etter delstatens lover.