Bokelskere.no

Jo eldre jeg blir
jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt.
Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede
når du ikke har vært hjemme på mange år.

Det går ikke på ord,
det går på bølgelengder, øyners korona,
varmestråling. Plutselig
å bli spunnet inn i en kokong av trygghet.

Og siden
vikle seg ut av den. En sommerfugl
ser forundret på de tørre restene av skall
etterlatt i silken.

Så flagrer den modig utover jorda.

«Bølgelengde». Fra diktsamlingen Kaffekjelens vinger (1988)

den viktigste reisen går en annen vei enn dit vi trodde da vi var unge.

Å vite at man ingenting vet - det er ingen oppgivelse, ingen resignasjon, men det er et dypt bukk for selve livsgåten.

«Arnulf Øverland har, i sitt berømte essay om ytringsfrihet og straffelov, påpekt at nettopp ytringsfriheten er vår mest dyrebare rettighet, men det betyr ikke at vi kan få lov til å gjøre hva som helst i ytringfrihetens navn. Og derfor er jeg litt skeptisk til den gjøken nede i Danmark som fant det så viktig å latterliggjøre Muhammed. Det er ikke ytringsfrihet, det er blasfemi. For det er noe hellig for ethvert menneske, enten man bor i Sumatra, i India, i Saudi-Arabia eller i Sverige. Det hellige for et menneske, skal man aldri tråkke på.»

Vi lengter etter harmoni. At alt skal stemme. Men det gjør det sjelden.

Jeg synes jo at rynkene i et gammelt ansikt er vakkert. Det er en inskripsjon, det er tekster og fortellinger. Vi skal la dem være der.

«Du startet denne siste samtalen med å snakke om Lucifer og kampen mellom det gode og det onde?»

«Ja, og jeg tenker på dem det har gått skeivt for, rusmisbrukerne, alkoholikerne, de som sliter psykisk. Ofte er de større enn de tilsynelatende prektige som hviler eller speiler seg i sin egen vellykkethet.

De virkelig store menneskene i verden, er slett ikke alltid de som er mest synlige, ofte tvertimot.

Barns røster
river papiret av den blå dagen.
I timesvis driver de på. Hva finner de
på innsiden av forundringspakken?

Jeg visste du var der, bak meg. Men ingen sa hvor.
Jeg lette etter deg og ropte navnet ditt,
men fant deg ikke.
Og for å slokke fortvilelsen, steg jeg opp fra de
bunnløse
søvndypene mot overflate og virkelighet
som kanskje er større dyp i en enda større søvn