Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Enda en gang lente hun seg fram. Enda en gang kjente hun lukten hennes, lukten av håret, av klærne. Hun la hånda på skulderen hennes og så inn i ansiktet. Og brått var en kulde der i Elis øyne, en hardhet, en forakt, et hat hun aldri hadde sett før, og som fikk det til å svimle for henne.
Etterpå bar man stillheten med seg ut i novemberkvelden. Det blåste fra sør. Man så det lette regnet som små, skrå gitter av lys under gatelyktene. Man bar stillheten med seg, men ante ikke hva man skulle bruke den til. Vi forstår ham ikke. Vi forstår ham ikke.