Bokelskere.no

...ethvert barn er født med en dyp lengsel etter at mor og far elsker deg fullt og helt for den du er. Hvis denne lengselen ikke møtes og tilfredsstilles, så slukner den aldri. Den sitter i brystet hos et menneske hele livet, forsvinner ikke selv om vi blir voksne og får vår egen familie. Vi trenger å bli elsket ubetinget, forstått på våre egne premisser. Foreldre skal hjelpe barnet til å tåle og takle det som er vondt og vanskelig. De skal ikke eie barna sine, skal ikke påføre dem skyld og skam.

Små barn blir fortsatt slått og kuet- og noen kaller det oppdragelse

Barn som krenkes, slutter ikke å elske sine foreldre, lærte jeg. De slutter å elske seg selv

Min fars månedslønn rakk langt her. 1000 norske kroner kunne ganges med 16, til 16000 rupis. I alle disse årene hadde han finansiert bygging av hus, store bryllup, butikkåpninger og skolegang for hele slekten. I Norge var han en minoritiet, et innvandrerproblem og en utgiftspost. I denne delen av verden var han en bemidlet mann. En velgjører med svært godt omdømme.

Forbrytelsen min var å fortelle videre om den voldelige barneoppdragelsen. Jeg ‘snitchet’, brøt en pakt, vanæret familiens navn. For det som skjer i hjemmet, skal forbli der, bak lukkede gardiner

Flokken er for mange en garanti for å overleve. Men den kan også være bølingen som ikke lar deg puste

Hjemme hadde jeg vært en byrde. I barnevernet var jeg blitt et problem

Vårt felles familieprosjekt var blitt hennes prosjekt, jeg betalte bare.

Husk det, Abid: Mennesker trenger beskyttelse. Gudene må klare seg selv. Gud trenger ikke menneskelig beskyttelse. (Professor Eivind Smith til Abid Raja, ca. 1999)

Jeg blir aldri god nok. Rettroende nok. Norsk nok. Pakistansk nok. Balansekunsten er fryktelig vanskelig.