Bokelskere.no

først var det gråtende toner i fiolinene, melankolske og forførende, så gikk det brått over i en rask rytme som liknet en klanglig fremstilling av galopperende hester over en eller annen imaginær, enorm slette.

... en altfor dyptgående kunnskap bar utvilsomt også i seg en fare...

... til syvende og sist er ikke alt så trist, og alt det positive ikke nødvendigvis alltid illusorisk

Min nekrologskrivende periode var ellers minneverdig for meg, fordi jeg fikk den siste nekrologen, den sjette i rekken, i retur fra redaksjonen med krav om i større grad å betone avdødes positive sider. Noe jeg fant desto vanskeligere, ettersom det dreide seg om en politiker som var død av fremskreden paralyse. Hele livet hadde han utmerket seg med en forunderlig nidkjærhet: en uavbrutt rekke av mørke affærer, forfalskede banktransaksjoner, hyppige svik mot partiet, videre var det banketter, besøk på de mest notoriske kabareter og de dyreste bordeller, og, avslutningsvis, død som følge av venerisk sykdom.

• det virket på meg da at det jeg forgjeves hadde ventet på hele mitt liv endelig hadde skjedd, og dét var intet annet menneske enn jeg i stand til å forstå, fordi ingen annen hadde levd akkurat slik som jeg hadde levd, og ingen annen kjente til nettopp den sammensetning av ting som var karakteristisk for min eksistens.