Bokelskere.no

Jeg må tåle to-tre kålormer hvis jeg vil bli kjent med sommerfuglene.

Jeg føler så mye sorg ved å fortelle om disse minnene. Det er seks år siden vennen min dro sin vei med sauen. Når jeg prøver å beskrive ham her, er det for ikke å glemme ham. Det er trist å glemme en venn. Det er ikke alle som har hatt en venn. Og jeg kan jo bli som dere voksne, som ikke lenger interesserer seg for noe annet enn tall. Det er altså på grunn av dette at jeg har kjøpt en eske med fargestifter og blyanter.

Da den lille prinsen sovnet, tok jeg ham i armene og fortsatte å gå. Jeg var rørt. Det føltes som om jeg bare hadde en skrøpelig skatt. Det føltes til og med som om det ikke fantes noe skrøpeligere på hele jorden. Jeg betraktet ham i månelyset, den bleke pannen, de lukkede øynene, hårlokkene som skalv i vinden, og jeg sa til meg selv: Det jeg ser, er bare et skall. Det viktigste er usynlig...

Denne mannen ville alle de andre sett ned på, både kongen og den forfengelige og drankeren og forretningsmannen. Men han er nå den eneste som jeg ikke synes er latterlig. Det kommer kanskje av at han er opptatt med andre ting enn seg selv.

Dere ligner slett ikke min rose - dere fins ikke ennå, sa han til dem. Ingen har gjort dere tamme, og dere har ikke gjort noen tamme. Dere er akkurat sånn som reven var. Den var bare en rev som lignet hundre tusen andre rever. Men jeg har gjort den til min venn, og nå er den den eneste rev i verden.

...alle de kjente tingene han syslet med, var så usedvanlig hyggelige, syntes han, og da han vannet blomsten for siste gang og skulle sette glassklokken over den, fikk han plutselig lyst til å gråte.

-Menneskene? Det finnes bare en seks sju stykker av dem, tror jeg. Jeg så dem engang for flere år siden. Men en vet aldri hvor de er. Vinden fører dem med seg. De har ikke røtter, det er svært ubehagelig for dem.

Et annet lysende hurtigtog kom durende fra motsatt kant. - Kommer de tilbake igjen alt? spurte den lille prinsen. - Det er ikke de samme, svarte sporskifteren. Det er noen som har byttet plass med dem. - Men har de ikke lyst til å være der de er da? - Ingen har lyst til å være der han er, sa sporskifteren

you can only see things clearly with your heart. What is essential is invisible to the eye.

Straight ahead does not take anyone very far...