Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Å studere grammatikk er å skrelle språket, å se hvordan det er laget, på en måte å se det splitter nakent.
Fru Michel har pinnsvinets eleganse: Utenpå er hun stappfull av pigger, en skikkelig festning, men jeg har en anelse om at hun på innsiden i all enkelhet er like raffinert som et pinnsvin - de er noen dyr som bare later som de er dorske , de hegner fanatisk om sin ensomhet, og de er fryktelig elegante.
Når sykdommen trenger inn i et hjem, griper den ikke bare fatt i et legeme, den vever også et mørkt nett mellom hjertene, og i dette net tet begraves håpet.
Det er alltids en trøst å få åpnet øynene for sin egen paranoia
Jeg vet ikke hvor gammel herr dommeren er, men han virket allerede gammel da han var ung. Dermed oppsto situasjonen at selv om han er meget gammel, virker han ung fremdeles.
(...), mens det japanske kjøkkenet virker ... vel, hverken ungt eller gammelt. Evig og guddommelig.
Menneskene lever i en verden hvor det er ordene som har makt, ikke handlingene, og den ypperste form for kompetanse er å beherske språket. Det er fryktelig, for i bunn og grunn er vi primater som er programmert til å spise, sove, forplante oss, erobre og trygge territoriet vårt. Men de som er flinkest til å gjøre det, de mest dyriske av oss, blir alltid skjøvet i bakleksa av de andre, de som er gode til å snakke, mens de ville være ute av stand til å forsvare hagen sin, skaffe en kanin til middag eller avle barn på korrekt vis. Mennesker lever i en verden hvor det er de svake som hersker. Det er en hån mot vår dyriske natur, en slags perversjon, en inderlig selvmotsigelse.
Jeg har lest så mange bøker...
Men som alle selvlærte er jeg aldri sikker på hva jeg har forstått av dem.
Den som er fattig, stygg og dessuten intelligent, er i vårt samfunn dømt til en dyster, desillusjonert tilværelse som det er best å tilpasse seg tidlig. Skjønnheten blir tilgitt alt, selv om den er vulgær. Intelligens fremstår ikke lenger som en rettferdig kompensasjon for ting, som en justering naturen tilbyr sine minst begunstigede barn, men som et overflødig leketøy som øker juvelens verdi. Heslighet, derimot, er skyldig på forhånd, og denne tragiske skjebnen var jeg henvist til med desto større smerte fordi jeg slett ikke var dum.
Ulykkelige er de fattige i ånden, som hverken kjenner transen eller språkets skjønnhet.