Bokelskere.no

"Men du stenger deg jo alltid inne på kontoret ditt," sa mor. "Du låner meg ikke snøre. Du holder meg ikke med selskap." "For et esel du er!" sa far. "Du vet hvor mye jeg har å gjøre. Jeg har ikke tid å sløse bort som dere andre. Dessuten giftet jeg meg vel ikke med deg for å holde deg med selskap!"

Apropos fars stemmeleie, som han ikke greide å kontrollere, fortalte Terni og mor at en dag, under en seremoni for professorer, mens alle var samlet i universitetets aula, hadde mor hviskende spurt far om navnet på en som befant seg noen få skritt unna. "Hvem han er?" hadde far ropt så høyt at alle hadde snudd seg. "Hvem han er? Jeg skal si deg hvem han er, jeg. Han er en komplett idiot!"

Og likevel, når de møttes, ville de alltid snakke samtidig, og begge ropte, den ene høy og den andre liten, den ene i falsett og den andre med tordenrøst.