Bokelskere.no

I dagene etter terroren lovet vi hverandre å aldri glemme, men hva er vi enige om å huske? I skrivende stund omtales gjerne terroren 22. juli som hendelsene eller katastrofen. Som om det var en ulykke eller en naturkatastrofe. Og litt etter litt, gjennom å endre hvordan vi snakker om det, endres også minnet eller fortellingen om hva det var som skjedde. Det var ikke en ulykke eller en hendelse. Det var villet vold, og det var politisk motivert. Ved å ikke være enige om hva vi skal huske, er jeg redd vi også blir uenige om hva som skjedde, og hvorfor. Og hvis vi ikke vet hvorfor det skjedde, vet vi heller ikke hva vi skal gjøre for at noe lignende ikke skal skje igjen.