Bokelskere.no

"Poenget mitt er at alle foreldre ønsker det som er best for barna deres - men dessverre ser vi også tingene gjennom den linsen som er vårt eget liv og våre egne erfaringer. Av og til glemmer vi at barna har sitt eget liv å leve."

Jeg har alltid tenkt at det er disse barna - de som forstår at bøker er magiske - som kommer til å få det beste livet.

Livet former seg etter de avgjørelsene vi tar, de unike øyeblikkene som forvandler alt.

Père Clément rynket pannen. "Dere må forstå at Gud alltid vil vite hvem de er."
"Sikkert," sa Rémy med et skuldertrekk. "Men Gud har mange ting å ta seg av nå for tiden. Det kan da vel ikke skade å gi ham en håndsrekning?"

Men vi defineres ikke av det navnet vi bærer, eller den religionen vi praktisere, eller av den nasjonen vi bor i. Jeg vet det nå. Vi defineres av den vi er innerst inne, hvem vi velger å være på denne jorden.

Du svikter ikke noen eller noe så lenge du følger hjertet ditt (...)

Hvis man nærer en dyp kjærlighet til bøker, kan man føle seg hjemme overalt i deres nærvær, selv på steder der man egentlig ikke hører til.

Rommet mitt er fullt av bøker. De fleste av dem ligger stablet i vaklevorne bokhyller i hyllene Louis satte sammen for mange år siden. De er fulle av andre menneskers historier, og jeg har tilbrakt store deler av livet mitt med å forsvinne i dem. Av og til, når nettene er mørke og stille, og jeg er alene, lurer jeg på om jeg ville ha overlevd uten denne muligheten bøkene gir meg til å flykte fra virkeligheten.

Hun hadde ikke tenkt så mye over Jesu liv tidligere, men selv om hun ikke trodde at han var Messias, var hun helt overbevist om at han hadde vært et godt menneske som var blitt urettmessig henrettet.

Men når man blir vant å gjemme seg trygt og godt innenfor et beskyttende skall, er det vanskeligere enn man skulle tro å tre frem og si i virkeligheten, folkens, er det denne personen jeg er.