Bokelskere.no

"Dette er en svært spesiell liten dame", ropte den ene ambulansemannen til den som kjørte. "Jeg har kjørt henne før, og når man først har truffet henne en gang, glemmer man henne aldri. Hun vet mer om livet enn noenannen jeg har truffet".

Ansvar var skremmende, og jeg hadde glemt alt som handlet om ansvar, det som jeg hadde vært så god på før i tiden. Jeg som alltid hadde passet på lillebror, gjort leksene og aldri skreket til mamma og pappa. Kanskje jeg allerede da hadde tatt en overdose. En overdose av ansvar?.

Jeg ville at de skulle hate meg Da slapp jeg å få problemer.

-Hei Sofia! Hvordan er det med deg idag? spurte hun muntert og klappet meg på skulderen.
-Vet ikke. Sannsynligvis ikke så bra. Jeg har mistanke om at det er ganske dritdårlig, hvis jeg bare hadde orket å kjenne etter.