Bokelskere.no

Kveldene blir kortere...Greinene puster langs mørket og myrene dier den store natt, det suser og banker og jeg tviholder på det utslitte livet som om det er en skatt.

Livet går så fort. Det er så mange avgjørende spørsmål vi unngår å stille annet enn i vårt indre, så mye vi unngår å ta opp, selv om menneskene som kunne bidra til oppklaring og opplysning lever.

Jeg samlet meg og sa at jeg hadde tenkt, at jeg kanskje ville søke Kunst- og håndverksskolen til høsten, som et spørsmål, hørte jeg. Mor svarte ikke, men stillheten som fulgte sa alt og likevel ble det verre da hun åpnet munnen. Kunst- og håndverksskolen, gjentok hun som det var det latterligste som fantes. Vil du dreie kopper resten av livet, klumpete krus som ikke er til å drikke av som de som selges i bodene i Risør om sommeren som ingen kjøper og ingen kan leve av å lage? Jeg svarte ikke. Johanna, sa hun med et sukk som om jeg var fem år (...).

Verkets forhold til virkeligheten er uinteressant, verkets forhold til sannheten avgjørende, verkets sannhetsverdi ligger ikke i dets forhold til den såkalte virkeligheten, men i den virkning det har på tilskueren.

Så blir de stående disse tre: Tøy skal legges i bløt over natten og deretter skyldes opp tre ganger. Spagettien er ferdigkokt når den blir hengende på keramikkflisene bak komfyren. Hvis du kjøper alt du ser, vil du gråte når andre ler. Viktigst er det med spagettien.