Bokelskere.no

Og igjen retter han oppmerksomheten mot spørsmålet som har forvirret ham i alle år og vært en trofast bestanddel av hver eneste preken han har skrevet: Er mennesket stort eller lite?
For føste gang forstår de også hva han mener, han er nemlig kommet til en konklusjon: Mennesket er stort.

Han [...] skulle gjerne ha hatt en diagnose som het krigen, så det kunne oppstå en slags sannhet i papirene hans.

Det finst mange måter å ro på, og han kunne ingen av dem

Gud har ikke så stor kjærlighet for menneskene på kysten som han har for dem i innlandet og i byene; i lange perioder glemmer han dem helt, og de glemmer ham; de leser kanskje noen linjer for maten og gir fra seg et sukk over kaffen, men når han for en gangs skyld tar på seg spanderbuksene, er de ikke i tvil om hvor de skal rette takksigelsene sine.

Å bo på en øy er å lete. Ingrid hadde lett siden hun ble født, etter bær, egg dun, fisk, skjell, garnstein, skifer, sauer, blomster, kassebord, ris....en øyboers øyne leter uansett hva hode og hender holder på med, rastløse blikk over øyer og hav som haker seg fast i den minste forandring, registrerer det mest ubetydelige tegn, ser våren før den kommer og snøen før den maler sine hvite strøk i grøfter og søkk, de oppdager dyrene før de dør og barna før de faller og ser den den usynlige fisken i havet under svermer av hvite vinger, synet er øyboerens pumpende hjerte.

Fisken kom først. Mennesket er bare en seiglivet gjest ved havet.

Hun snudde seg og rettet blikket mot husene, det ene nå med to gule øyne, før hun gikk oppover for annen gang, så var det ihvert fall tre spor.

Barrøy er taushetens land, de voksne forklarer ikke ungene hva de skal gjøre, de viser dem, og ungene etterligner, og finnmarkingene er så godt som barrøyværinger, et folk av få ord og stor visdom i hender og føtter, mens Fredrik spør hvorfor han skal slå med en hammer på et minebor, spørsmål det ikke finnes svar på, det skal bare gjøres - sånn, så godt som ingenting lar seg utrette med bokstaver.

Barbro (...), snudde seg og løftet et stykke fisk opp av vannet og ble stående til Ingrid kom opp på siden av henne så de sammen kunne beundre regnbuen i det hvite kjøttet og gjøre felles sak i arbeidet med å finne det usynlige balansepunktet mellom kokt og ødelagt fisk.

Mars er den måneden i året det er minst bruk for. Menneskene ser sola stige og lar seg bedra av lyset, som bare gjør vinteren mer synlig.