Bokelskere.no

Litt kynisk kan vi definere stress som det som skjer i kroppen når det er ting man gjerne skulle ha gjort, mens ting utenfor ens kontroll hindrer en i å gjøre det. Det som sliter oss ut, er alt det vi gjør, men det som stresser oss, er alt det vi ikke får gjort.

[...] autoriteter skal man ta på alvor - og være uenig med dem så ofte man kan, helst syv ganger før frokost (dette er en referanse til Alice in Wonderland, så dere vet det).

Perfeksjonisten er høy på ekstraversjon og skikkelig høy på nevrotisisme. Her er det armer og bein og søvnløse netter til det er prikker over alle i-ene og streker over alle t-ene og andre metaforer som dagens ungdom ikke skjønner. Perfeksjonisten blir også ofte kontrollfreaken. Alle deltaljer skal være riktige og på akkurat den måten perfeksjonisten har sett for seg at det skal være! Det gjør at perfeksjonisten sjelden klarer å overlate noe til andre og er en skrekkelig sjef, særlig når vedkommende også skårer lavt på medmenneskelighet. Da er perfeksjonisten a pain in the ass!

Tenkeren er ikke redd for å tale Roma midt imot - eller skjønner av og til ikke hva problemet med det er. Tenkeren blir av og til tatt for å være ekstravert - og tar til talerstolen når hun er engasjert. Men det er jo fordi tenkeren blir sett bare når hun er engasjert. Ellers er jo tenkeren i tenkekammeret sitt.