Bokelskere.no

Ingen sa det som det var, at det eneste som var ektefølt hjemme hos oss, var likegyldigheten vi uttrykte ved å overse alle andres ønsker og behov, hvor små eller store de enn var. Og det eneste som oppsto spontant, var forurettetheten i hver og en av oss da denne likegyldigheten på et eller annet tidspunkt uunngåelig rammet oss selv.

Siden hun er størst er det hun som bestemmer. Det er du som er barnet, sier hun. Og jeg gjør det barnet skal gjøre, men jeg synes synd på henne som ikke forstår noen ting. Jeg vet at ingen må få vite hva vi leker. I denne leken er det hun som bestemmer alt, men at det er en lek er det bare jeg som vet.

Jeg later som jeg er en voksen som må late som jeg er et barn. Barnet jeg er er en maske, og de voksne lar seg fortrylle av den.

....At det hun forestilte seg, var reelt, stilte jeg ingen spørsmål ved; den eneste jeg kjente, var fortvilelsen over ikke å ha vært i stand til å forhindre at det skulle skje. Ennå skulle det ta mange år før jeg forsto at hennes vrangforestillinger, akkurat som konspirasjonsteorier, alltid har en liten kjerne av sannhet i seg som tillater tankene og bevisstheten å hekte seg på, å underkaste seg.