Bokelskere.no

When nothing seems to help, I go and look at a stone-cutter hammering away at his rock
perhaps a hundred times without as much as a crack showing in it.
Yet at hundred and first blow it would split in two,
and I know it was not that blow that dit it,
but all that had gone before together.

Jacob A. Riis

Ingen er perfekt. De som tror det, viser i samme øyeblikk som tanken kommer, at de i hvert fall ikke har en perfekt selvinnsikt.

"Jeg har gått mye i terapi. Nå valgte jeg å gå i meg selv."

Det går faktisk ann å gi folk en overdose med empati, slik at de marinerer seg i elendigheten sin!

Du sa at i forhold til bekymringer er 97% tenkte, som aldri kommer til å skje. Vil du virkelig bruke så mye tid, mesteparten av livet ditt, på ting som antagelig aldri kommer til å skje?

Kanskje kan konfrontering av og til være av det gode eller til og med nødvendig for at pasienten skal se sin situasjon og kunne ta nye valg?

Terapirommet er et sted hvor to personer kan møtes og bruke sin ulike ekspertrise til beste for pasienten. Terapeuten er ekspert på terapi og samtale prosesser, pasienten er ekspert på sitt liv.

Dette er ikke en bok du skal gi til en som nettopp har mistet et barn, blitt voldtatt i forrige uke, fått en kreftdiagnose dagen før, eller nylig har vært utsatt for en fæl ulykke. I tiden like etter slike alvorlige hendelser er det helt normalt å være sint, lei seg, redd og bitter. Senere, når sorgreaksjonen har gått sin gang og ting tross alt kommer på avstand, bør man etter min mening jobbe seg fram til holdninger som demper både sinne, depresjon, angst og bitterhet. Ingenting av dette er nyttige følelser som på lang sikt hjelper en person til best mulig å holde ut en vanskelig livssituasjon. Når jeg skriver at man ikke skal gi denne boken til en som er i akutt krise, så er det ikke fordi det står ting her som skal skjules eller hemmeligholdes, eller som ikke er sant i alle situasjoner. Grunnen er at tittelen "i en akutt krise" kan virke unødig provoserende. I en begravelse sier man jo ikke til de sørgende: "Det er ikke mer synd på dere enn andre ! Det dør folk hele tiden. Dette må dere tåle! ". Nei, man sier kanskje heller: "Kondolerer. Jeg tenker på dere." Dette er en bok som passer best dersom du har litt tid på deg, med et minimum av ro og overskudd og du har lyst til å tenke gjennom livet ditt og hvordan du forholder deg til det.

Ord er ikke bare ord; de kommuniserer ofte en underliggende holdning. Når administrasjonen på et sykehus har gått over til å snakke om kunder istedenfor pasienter, og de som ennå ikke er innlagt kalles ordrereserven, så gjenspeiler det at økonomisk tenkning er i førersetet. Noe av det samme kan man oppleve i skolen , hvor elever omtales som brukere og rektor som resultatsenhetsleder oppvekst.

Hvor viktig skal det være for meg hva andre tenker og mener om meg? . Saken er jo nesten alltid at folk faktisk ikke er så opptatt av meg eller deg. De er opptatt av seg selv og hva vi tenker om dem.