Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Vi tror fullt og fast på autonomi, selv om den er satt i masseproduksjon: Vær deg selv. Skap deg selv.Elsk deg selv. Be youself. Think different. Grandios "livsvisdom" som egentlig er eksistensielle umuligheter - ettersom ingen er seg selv uten andre.
Jeg skrur på skjermen for å lese om hva som skjer ute i verden. Men det jeg settes i kontakt med, er ikke "verden". Det finnes noe i nettet selv, noe grenseløst og viljesterkt, og dette "noe" kan jeg ikke se. Jeg ser baredet jeg får tilbake. Det er en refleksjon av meg selv.
Poenget er enkelt: Jo mer vi ser inn i skjermen, jo mer ser de av oss. Fra det sekundet vi slår på skjermen, fyres det av et spektaktuært system av smarte algoritmer som jobber for å holde oss klistret til den lengst mulig. Det er slik de sanker persondata. Og persondata er uhyre mye verd. Økonomien er nesten 100 prosent basert på overvåkning, og 100 prosent finansiert av reklame.
Å leve på 2000-tallet er å kjenne krysspresset fra oppmerksomhetsøkonomien på kroppen hver eneste dag. Hjernene våre er, helt konkret, gjenstand for en høyteknologisk konkurranse mellom selskaper som har spesialkompetanse på å fange sansene våre. Tenk over maktforholdet. På den ene siden: verdens rikeste selskaper, smarteste algoritmer, de beste teknikerne. På den andre siden: vi, med vår hjernebark som ikke har endret seg siden steinalderen. Det er rått parti.
Narsissisme kan sies å ha blitt en egen amerikansk forskningstradisjon, slit britene forsker på Shakespeare og nordmenn forsker på laks.