Bokelskere.no

Mediene påfører et identitetstap som de samtidig døyver. De blir giften og medisinen på en og samme tid. For på den ene siden merker homo echo sin «tynne» identitet: hun er en post som snart skal slettes, kun et bilde i luften. Det digitale jeg-et vil alltid peke mot sitt eget fysiske fravær. Her finnes ikke berøring, smak, lukt, øyekontakt. Hva kan kompensere bortfallet?

Dette at vi har et parallell-liv på nettet er jo fremdeles ganske nytt. «Selfie» ble ikke engang et offisielt ord før i 2013. Men i dag er selfien den uovertruffent vanligste fotoformen, og det postes gigantiske 130 millioner hver dag, og 47 milliarder selfies årlig.

Det er ganske tankevekkende at det fremdeles ser ut til å være to ting som virker når mennesker har mistet seg selv til avhengighet: Religiøs omvendelse eller rett og slett å være i gruppe med andre.

Å frigjøre den menneskelige oppmerksomheten er den viktigste moralske og politiske kampen i vår tid, sier James Williams, teknologifilosofen. Vår oppmerksomhet ligger til grunn for alle andre kamper, nå når kloden koker, dyrene dør og 1-prosenten trekker stigen opp etter seg. Når vi betaler tek-selskapene med vår oppmerksomhet, betaler vi med fremtiden.

Noen få forskere har hevdet at folk blir mer nyanserte av å diskutere i sosiale medier. Men majoriteten av forskningsfunn tyder på det motsatte: At folk blir styrket i troen på at de selv har rett, og like sikre på at den andre er en idiot.

I dag, når store deler av naturen er i ferd med å gå tapt for oss, tror jeg flere og flere ser det samme i den som Rene Girard så i gudeprinsippet. Naturen imiterer oss ikke. Den er sin egen hensikt. Naturen er skaperen vår, og når vi dør, vil den overleve oss.

...den grunnleggende sannheten vi skjuler for oss selv , er at "vi har skapt den verden vi lever i, og like enkelt kan omskape den". Idet vi innser [dette] har big teck tapt. For selskapene har ikke skapt noe selv. Det er vi som er produktet. Når vi trekker blikkene til oss vil plattformene oppløses i ingenting. Da vil vi komme til å se, kanskje til vår egen overraskelse, en annen verden ta form foranøynene på oss. Historien har vist, gang på gang, at det menneskeslekten strekker seg mot, i kjærlighet og konsentrasjon, blir til liv.

Vi er viktige alle sammen. Ikke bare i oss selv, men i kraft av å virke på hverandre.

Alle holder en stein i hånden. Det er den første steinen

Algoritmer knytter oss effektivt både til dem vi liker og dem vi hater. De forener oss og splitter oss, slik at vi over hele verden igjen kan høre trommelyder fra stammene.

Urettferdigheten er gammel. Men nå har teknologien satt folk i stand til å se den, sekund for sekund. Helvete er de andre, men himmelen også, og det er det som er problemet.